Gjeldsregister i Norge – dette må du vite

Selv har jeg lenge etterlyst et offentlig gjeldsregister i Norge, og når den nye gjeldsinformasjonsloven ble innført i 2017 var jeg en av de mange «ekspertene» som jublet. Dette er helt klart bra for privatøkonomien til mange, og vil nok redde mange av de unge lovende i fremtiden. Her skal jeg forklare litt nærmere hva et gjeldsregister egentlig er, og hva som skjer når det blir innført.

Slik fungerer et gjeldsregister

I Norge kommer man til å gå for et offentlig gjeldsregister, men som allikevel blir privateid. Dette betyr at det er kredittbyråer og banker som eier og drifter registret, men under offentlig tilsyn. På denne måten kan alle som tilbyr kreditt eller lån få tilgang til registeret, uten at det er noen plikt å bruke det. Derfor vil neppe alle banker som tilbyr SMS-lån, kredittkort og raske forbrukslån benytte seg av gjeldsregistret, siden det ikke er noe krav, og siden det helt sikkert kommer til å koste selskapene å benytte seg av tjenesten.

Gjeldsregistret vil ha full oversikt over alle kredittkort og forbrukslån du har, i tillegg til boliglån og eventuell annen gjeld. I dag finnes det ikke noe slikt register, og bankene kan kun se detaljer fra selvangivelsen din dersom du har gjeld hos et annet selskap. Ofte tar det opp mot halvannet år før denne informasjonen er oppdatert, slik at det i mange tilfeller ikke er noen reell mulighet for banken å se om du nylig har tatt opp flere lån.

Gjeldsregisteret vil ikke bare ha kontroll på gjelden din, men også ubenyttet kreditt vil bli oppført. Det betyr at kredittkortene dine vil kunne påvirke økonomien din «negativt» når bankene slår deg opp i gjeldsregistret for å finne ut om økonomien din tåler mer gjeld.

Bør jeg bekymre meg?

Min mening er at det bør du absolutt ikke gjøre. For de fleste vil gjeldsregistret ikke ha noen innvirkning når de skal søke boliglån. Har du kredittkort du ikke benytter, så kan du klippe de og kontakte banken. Da vil de også bli slettet fra gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret er først og fremst et verktøy som skal forhindre at de som allerede har mye forbruksgjeld ikke tar opp nye lån. For den «vanlige mannen i gata» som trenger et lite forbrukslån i ny eller ne, eller skal søke boliglån, så vil ikke gjeldsregisteret påvirke en i særlig stor grad.

Min personlige mening er at gjeldsregistret ikke kommer et sekund for sent, i et land der forbruksgjelden øker med milliarder for hvert eneste år. Jeg har også lest om gjeldsregisteret i andre land, blant annet Sverige, hvor erfaringene stort sett er positive. Til sammenligning så har svenskene også langt lavere samlet forbruksgjeld enn hva vi har her hjemme i Norge. Derfor tror jeg at gjeldsregisteret kan være med på å redusere antallet søkere til TV3-programmet Luksusfellen, uten at jeg tror at det alene vil kunne hindre at enhver nordmann tar opp mer gjeld enn de tåler.